Bairds Tapir i Corcovado: Størrelse, Vekt, Snabel og Regnskogens Gartner

Å vandre i grålysningen langs de skyggefulle stiene ved Sirena biologiske stasjon i Corcovado nasjonalpark og plutselig stå ansikt til ansikt med en Bairds tapir (Tapirus bairdii) er som å tre inn i en tidsmaskin. Som et levende fossil med røtter over 20 millioner år tilbake i tid er denne fredelige kjempen Mellom-Amerikas mest storslåtte pattedyr.

Størrelse, Vekt & Evolusjonære Slektninger

Med sin tønneformede, kileformede kropp er tapiren skapt for å brøyte lydløst gjennom tett regnskogvegetasjon. Huden er opptil tre centimeter tykk over nakke og skuldre for å beskytte mot jaguarbitt.

Selv om den minner om et digert villsvin, hører tapiren til de oddetåede hovdyrene (Perissodactyla). Dens nærmeste nålevende slektninger er neshorn og hester. Den har fire tær på forføttene og tre på bakføttene som spres for å bære kroppsvekten på bløt skogsbunn.

Gripesnabelen & Rollen som 'Regnskogens Gartner'

Tapirens mest kjente trekk er dens muskuløse gripesnabel: En sammenvokst overleppe og nese med finmotoriske muskler. Med snabelen plukker den blader og samler nedfallsfrukter.

Forskere hyller tapiren som „regnskogens gartner i Corcovado”. Fordi den svelger store frukter hele og sprer frøene uskadet kilometervis unna i naturlig gjødsel, er den avgjørende for regnskogens trær.

Vannmelonkalver & Livet i Vannet

Etter 13 måneders drektighet føder moren en enslig kalv. De første seks månedene har ungen en kamuflasjedrakt av hvite striper og flekker på mørkebrun pels – kalt „vannmelondrakten”.

Tapirer elsker vann og bader ofte i elvekulper i middagsheten med bare snabeltuppen stikkende opp av vannflaten.